Vi kom fram til Slemmestad, vi skulle på steintur. det første lille fjellet møtte vi først grunnfjell, og oppå grunnfjellet så vi skiferstein. øverst på fjellet var det basalt. Vi kunne lete etter gull inni en liten hule. vi gikk videre og opp en liten sti. der tok vi mange fine bilder. så gikk vi opp mot en byggeplass der gikk vi bort til en byggeplass. og vi kom til et fjell som hadde mye skifer. vi kunne ta ut nesten alle steinene i fjellet.
Fjellet som lå litt lenger bort helte vi saltsyre på, og det startet da å bruse. vi gikk videre og var på vei mot rema for å kjøpe oss lit mat. og når vi var kommet ut fra rema gikk vi ned mot en liten strand og en brygge. Der prøvde vi å fange krabber og vi satt der å spiste. Vi spiste og fikk ikke noe krabber. Men turen gikk videre mot et fjell som vi skulle huge ut steindeler og prøve å finne fossiler. Vi fant en god del fossiler og hakket ut masse stein. så dro vi hjem til skolen.
fredag 15. juni 2012
onsdag 13. juni 2012
Humle
Rike: Dyreriket
Art: Humle
Familie: Bier og humler
Latinsk navn: Bombus Alpinus
Humler, veps og bier kan se veldig like ut. men humla og bien er større og kjennes ut som om du blir brent når dem stikker deg. Mens vepsen, da kjenner man et stikk
Art: Humle
Familie: Bier og humler
Latinsk navn: Bombus Alpinus
Humler, veps og bier kan se veldig like ut. men humla og bien er større og kjennes ut som om du blir brent når dem stikker deg. Mens vepsen, da kjenner man et stikk
næringskjede på land.
Næringskjede på land:
Vi mennesker planter et tre, sola og reinet gjør sånn at det vokser seg stort. Bladene på treet blir store og fine på sommeren, men når det begynner å bli vinter så faller bladene av og går ned i jorda. Da blir det til jord og et blir næring til treet som gjør at det blir større og flere blader når dem kommer ut igjen på sommeren.
Tre - Blader - Faller på bakken - Gir ny næring - Vokser seg stort igjen.
Vi mennesker planter et tre, sola og reinet gjør sånn at det vokser seg stort. Bladene på treet blir store og fine på sommeren, men når det begynner å bli vinter så faller bladene av og går ned i jorda. Da blir det til jord og et blir næring til treet som gjør at det blir større og flere blader når dem kommer ut igjen på sommeren.
Tre - Blader - Faller på bakken - Gir ny næring - Vokser seg stort igjen.
Næringskjede
Næringskjeder er en rekke av organismer som leder næring til hverandre. Og i et økosystem er plantene produsentene mens planteeterne og rovdyrene er forbrukere. Næringskjeder kan deles inn i tre grupper: Produsenter, forbrukere og nedbrytere.
Produsenter: de kalles produsenter siden dem lager sin egen næring i fotosyntesen. Det sukkeret dem lager blir til næring for alt som lever i økosystemet. Plantene får energi av sola og lager et lager.
Forbrukere: om vinteren så spiser som oftest haren skudd og bark av busker og trær som er over snøen. da kaller vi haren for en forbruker i vårt økosystem.
nedbrytere: Nedbrytene sørger for at byggestoffene i døde planter og dyr går tilbake til jorda slik at de kan brukes om igjen.
Produsenter: de kalles produsenter siden dem lager sin egen næring i fotosyntesen. Det sukkeret dem lager blir til næring for alt som lever i økosystemet. Plantene får energi av sola og lager et lager.
Forbrukere: om vinteren så spiser som oftest haren skudd og bark av busker og trær som er over snøen. da kaller vi haren for en forbruker i vårt økosystem.
nedbrytere: Nedbrytene sørger for at byggestoffene i døde planter og dyr går tilbake til jorda slik at de kan brukes om igjen.
mandag 11. juni 2012
brennesle
Rike: planteriket
Art: stornesle
Familie: neslefamilien
Latinsk navn:Urtica dioica
brennesle er en plante som brenner hvis du kommer nær stilken.
Art: stornesle
Familie: neslefamilien
Latinsk navn:Urtica dioica
brennesle er en plante som brenner hvis du kommer nær stilken.
Hai
Rike: dyreriket
Art:Almestjertvinge
Familie: glansvinger
Latinsk navn:Satyrium w-album
Hai er en fisk som kan være farlig når den blir stor. de har også som oftest skarpe tenner
Art:Almestjertvinge
Familie: glansvinger
Latinsk navn:Satyrium w-album
Hai er en fisk som kan være farlig når den blir stor. de har også som oftest skarpe tenner
Trekløver
Rike: planteriket
Art: trekløver
Familie: ertefamilien
Latinsk navn: trifolium hybridum
trekløver er en liten plante med tre sider. Du kan også finne firkløver.
Art: trekløver
Familie: ertefamilien
Latinsk navn: trifolium hybridum
trekløver er en liten plante med tre sider. Du kan også finne firkløver.
LØNN
Rike: planteriket
Art: naverlønn
Familie: lønnefamilien
Latinsk navn: Acer
lønn er et grøndt blad med fem fingre.
Art: naverlønn
Familie: lønnefamilien
Latinsk navn: Acer
lønn er et grøndt blad med fem fingre.
Prestekrage
Rike: planteriket
Art: Prestekrage
Familie: kurvplantefamilien
Latinsk navn: Leucanthemum vulgare
Prestekrage er en blomst med grønn stilk. Den har hvite blader.
Art: Prestekrage
Familie: kurvplantefamilien
Latinsk navn: Leucanthemum vulgare
Prestekrage er en blomst med grønn stilk. Den har hvite blader.
fredag 8. juni 2012
hundekjeks
Rike: planterike.
Familie: Skjermplantefamilien.
Art: Hundkjeks.
Latinsk navn: Anthriscus sylvestris.
smørblomst/bakkesoleie
Rike:planteriket
Familie: Soleiefamilien
Art:Bakkesoleie
Latinsk navn: Ranunculus acris
Bakkeblomst er den mest vanligste planten, og du finner den de fleste vegetasjonstyper
løvetann
Rike: planteriket
Familie: kurvplantefamilien
Art:løvetann
Latinsk navn: Taraxacum
løvetannen er en gul liten blomst som syntes godt og kan funke som en slaks tegneblyant.
Familie: kurvplantefamilien
Art:løvetann
Latinsk navn: Taraxacum
løvetannen er en gul liten blomst som syntes godt og kan funke som en slaks tegneblyant.
Bjørk
Rike:planteriket
Familie: bjørkefamilien
Art: Bjørk
Latinsk navn:Betula pubescens
Dette treet kan være ganske lett å kjenne igjen. det er svart og hvit. OG den er litt spiss på tuppene.
Barken til bjørken funker kjempe godt som tenningsved.
Familie: bjørkefamilien
Art: Bjørk
Latinsk navn:Betula pubescens
Dette treet kan være ganske lett å kjenne igjen. det er svart og hvit. OG den er litt spiss på tuppene.
Barken til bjørken funker kjempe godt som tenningsved.
torsdag 7. juni 2012
Biotisk faktor
Er:
Trær-Gress-Fugler-Fisker-Insekter.
pH verdien beskrives som en biotisk faktor, men dette må da være feil siden
biotiske faktorer er det levende, mens abiotiske faktorer er de ikke-levende.
pH verdien i jordsmonnet er ikke-levende, og må dermed være en abiotisk faktor.
Et viktig stikkord er fotosyntese fordi det er det som gjør at dyrene lever.
Abiotisk faktor
det som ikke er levende i et økosystem består av abiotisk faktor. Det er faktorer som setter grenser for alle levende organismer. Luft, vann, vind, sollys, jorda og temperaturen utgjør mye av det ikke-levende miljøet rundt det levende miljøet. De abiotiske faktorene regnes også lysforhold, nedbør og næringstoffene i jorda, som er en viktig miljøfaktor for plantene.
noen eksempler på abiotiske faktorer er: PH, vekstsesong, temperatur, nedbørsmengde, lysmengde og næringstoffer i jorda.
berggrunn: når vi ser nøye på en stein, for eksempel av bergarten granitt, så ser vi at granitten er satt sammen av korn som har forskjellige farger. For at planter skal trives så renger dem mange forskjellige næringssalter. Mange av disse næringssaltene er mineraler som kommer fra bergarter og jord.
Hvis vi graver oss langt nedover i jorden så vil vi til slutt komme til å møte på fast fjell. Og alt det vi har gravsd oss igjennom blir kalt jord. Og jord er ikke bare den matjorden vi finner men også løsmaterialet oppe i fjellet.
i de delene som før har vært dekket av hav, der kan vi finne marin leire ( marin betyr hav)
hvis vi graver lenge nok i jord så kan vi se at den er gråblå og kjennes ut som om den er finhakket hvis vi kjenner på den.
Så har vi morenjord. Og morenjord er stein og grus som breen førte med seg og ble liggende da isen smeltet. I morenjord kan vi finne alt fra store blokker til små stein.
Frø som spirer i fjell blir ikke oppvåkst siden vannet blir fort borte og planterøttene finner ikke feste.
Nedbør og temperatur: Noe av nedbøren som kommer vil bli til damp og stige opp i luften igjen og komme ned på nytt. mesteparten av nedbøren i dag havner i elver som fører vannet videre i havet. nedbøren i norge varierer stort. som i sognefjorden kan det komme opp i 5500 mm og i øst kan det komme 130 mm i året.
I Norge så har vi to viktige klimatyper. Det er innlandsklima og kystklima.
noen eksempler på abiotiske faktorer er: PH, vekstsesong, temperatur, nedbørsmengde, lysmengde og næringstoffer i jorda.
berggrunn: når vi ser nøye på en stein, for eksempel av bergarten granitt, så ser vi at granitten er satt sammen av korn som har forskjellige farger. For at planter skal trives så renger dem mange forskjellige næringssalter. Mange av disse næringssaltene er mineraler som kommer fra bergarter og jord.
Hvis vi graver oss langt nedover i jorden så vil vi til slutt komme til å møte på fast fjell. Og alt det vi har gravsd oss igjennom blir kalt jord. Og jord er ikke bare den matjorden vi finner men også løsmaterialet oppe i fjellet.
i de delene som før har vært dekket av hav, der kan vi finne marin leire ( marin betyr hav)
hvis vi graver lenge nok i jord så kan vi se at den er gråblå og kjennes ut som om den er finhakket hvis vi kjenner på den.
Så har vi morenjord. Og morenjord er stein og grus som breen førte med seg og ble liggende da isen smeltet. I morenjord kan vi finne alt fra store blokker til små stein.
Frø som spirer i fjell blir ikke oppvåkst siden vannet blir fort borte og planterøttene finner ikke feste.
Nedbør og temperatur: Noe av nedbøren som kommer vil bli til damp og stige opp i luften igjen og komme ned på nytt. mesteparten av nedbøren i dag havner i elver som fører vannet videre i havet. nedbøren i norge varierer stort. som i sognefjorden kan det komme opp i 5500 mm og i øst kan det komme 130 mm i året.
I Norge så har vi to viktige klimatyper. Det er innlandsklima og kystklima.
Økosystem
2 eksempler på økosystem er skog og ørken. Økosystem er et samfunn
av organismer. Og ordet økosystem var mest vanlig å si på 1950 tallet. Et økosystem
er det vi i dagligtale kaller naturtyper: fell, skog, hav, ørken. Arealet til økosystem er forskjellig.
Økosystem blir delt inn i 3 grupper: HAV-FERSKVANN-LANDJORD.
Alle økosystemer blir laget av:
produsenter-konsumenter-nedbrytere-miljøet.
I et økosystem forekommet tallrike næringskjeder som er bundet
sammen til et næringsnett.
I et økosystem går det en jevn strøm av energi som avtar
ettersom det passerer ulike nivåer i næringskjeder.
I alle økosystem eksisterer ulike stoffkretsløp.
I noen økosystem skjer det suksesjon.
VIKTIGE
PROSSERSER I ØKOSYSTEMET
I alle økosystemer forgår 3 viktige prosesser. Disse er:
Næringskjeder- Energistrømmer-Mineralkretsløp.
Alle grunnstoffer i økosystem har sitt eget kretsløp.
Ulike økosystemer i Norge
Myr er et økosystem og blir dannet der vann blir stående stille sånn at vannet og jorda blir oksygenfattige på stedet. Myr er et område som det er torv. vi har to typer myr. det ene er nedbørsmyr og den andre er jordvannsmyr. Nedbørsmyr er høyere på midten enn det den er på kantene. Det kan se ut som en kuppel, og blomster som er på toppen eller på midten får bare næring av nedbøren. det er bare noen få arter som klarer seg. Det er lyngarter, molte, torvmyrull og torvmose. Så har du jordvannsmyr. den ligger lavere i terrenget. den får vann fra nedbøren men den får også vann fra landskapet rundt myra. Myr er viktig fordi dem kan lagre store mengder vann.
Blåbærskog er skoger der det vokser mye blåbær. Det er den mest vanlig skogtypen i Norge. i blåbærskoger er de mest kjente trærne gran, furu og bjørk. blåbær har stor betydning for andre arter for det lever mange insektlarver på blåbærene og det kalles derfor en nøkkelart. insektlarvene som lever på blåbæren blir spist av fugler. Blåbærgranskog er den viktigste økologiske skogstypen her i landet. de vanligste artene i blåbærskog er: Gran, blåbær og småbregner. når du er i en blåbærskog og ser ned på bakken. vil du se store mengder med husum. husum er planterester som har startet å rotne. det er for eksempel barnåler, moseerter, lyngblader og skogbunnen som rotner opp, men jo mer som rotner opp jo bedre er det for plantene.
Blåbærskog er skoger der det vokser mye blåbær. Det er den mest vanlig skogtypen i Norge. i blåbærskoger er de mest kjente trærne gran, furu og bjørk. blåbær har stor betydning for andre arter for det lever mange insektlarver på blåbærene og det kalles derfor en nøkkelart. insektlarvene som lever på blåbæren blir spist av fugler. Blåbærgranskog er den viktigste økologiske skogstypen her i landet. de vanligste artene i blåbærskog er: Gran, blåbær og småbregner. når du er i en blåbærskog og ser ned på bakken. vil du se store mengder med husum. husum er planterester som har startet å rotne. det er for eksempel barnåler, moseerter, lyngblader og skogbunnen som rotner opp, men jo mer som rotner opp jo bedre er det for plantene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)